Pasienter med samtidig rus- og psykisk lidelse (ROP) får et stadig dårligere tilbud. Og vi finner store forskjeller i behandlingstilbud mellom de regionale helseforetakene.

Det er forlengst fastslått i flere rapporter at pasienter med samtidig ruslidelse og psykiske lidelse (ROP-pasienter) har et altfor dårlig tilbud her i landet. Stortinget har krevd en oppbygging av feltet.

Rus & Samfunn har gjort en gjennomgang av ulikheter i anbudskravene som de fire regionale helseforetakene stiller overfor de private behandlingssentrene innen tverrfaglig, spesialisert rusbehandling (TSB). Vi fant store forskjeller, og har oppsummert funnene i en tabell i en artikkel som nylig ble publisert. 
Her var imidlertid ikke kravene som gjelder behandling av ROP-pasienter med. Men det er store forskjeller også for dem.

Dette var noe av forskjellene vi fant:

• Helse Nord etterspør ikke ROP-plasser. Men ved Finnmarkskollektivet opplever de likevel å måtte ta inn folk med ganske alvorlige psykiske lidelser uten at det blir tatt høyde for i beleggsprosenten.
• Helse Midt-Norge etterspør ROP som et eget delområde i anbudet. De har tilpasset kravet noe til denne gruppen, med lavere beleggsprosent.
• Helse Sør-Øst etterspør også ROP som eget delområde, men har de samme betingelsene for disse plassene som for langtidsplasser for pasienter som bare har avhengighetsproblematikk.
• Helse Vest (HV) opererer ikke med delområder bortsett fra familiebehandling. Resten er «TSB døgn», og hver enkelt avtalepartner/behandlingsaktør leverer både poliklinisk behandling, ambulant behandling og døgnbehandling. All døgnbehandling skal romme alt som pasienter i TSB har behov for, også pasienter med psykiske lidelser.

De fleste har psykiske lidelser

– Da Frelsesarmeens Behandlingssenter i Stavanger startet opp i 2001, var det mindre grad av psykiske lidelser hos pasientene enn vi ser i dag, forteller daglig leder Hilde Wikheim. Nå har de fleste pasientene en moderat psykisk lidelse i tillegg til alvorlig rusproblematikk, for eksempel personlighetsforstyrrelser, angst, depresjon og traumer.

– Kommunene har rustet opp de siste årene og ivaretar nok flere av de med lettere psykiske lidelser nå enn tidligere. Pasienter med alvorlig psykisk lidelse i tillegg til rusproblematikk blir primært ivaretatt i Psykisk helsevern her i Helse Vest. Tverfaglig spesialisert rusbehandling behandler pasienter etter Spesialisthelsetjenesteloven, og tar da primært pasienter med alvorlig rusproblemer og lettere til moderate psykiske lidelser, sier hun.

Hun tror det kan være litt ulike tolkninger mellom de fire RHF-ene, egentlig i hele rusfeltet, av hvem som skal defineres som ROP-pasienter.

 

Stor kompleksitet

I Helse Vest jobber TSB og psykisk helsevern med differensiering – hvem skal hvor. Frelsesarmeens behandlingssenteret klarer fint å håndtere de pasientene som kommer til dem. Men Wikheim opplever at pasientgruppa er mer kompleks og krevende på alle måter.
De er eldre, er avhengig av flere typer rusmidler og er sykere enn tidligere – både psykisk og somatisk. Økningen i somatiske tilleggslidelser opplever hun som den største utfordringen.

Og samtidig som pasientgruppen stadig har mer komplekse lidelser, strammes beleggsprosenten inn. Før siste anbudskonkurranse i 2022 var den på 90. Nå er den på 95, og de må planlegge med overbelegg for å komme i mål. For det er vanskelig å planlegge med denne pasientgruppen, det skjer ofte endringer.

Men hun er glad Helse Vest  (HV) er fleksible når det gjelder behandlingstid. HV setter nemlig ikke tidsbegrensinger for oppholdet, selv om de også der er opptatt av kortest mulig behandlingstid, og det er færre som får mer enn seks til ni måneder i behandling, påpeker hun.

Får gjøre faglige vurderinger

Behandlingssenteret vurderer pasientforløpene innen tre måneder. Da vet de mer om hvor lang tid hver enkelt vil komme til å trenge, basert på individuelle behov og målet for oppholdet.
De har anledning til å gjøre faglige vurderinger av oppholdstid, og har blitt flinke til å gjøre disse vurderingene, noe som også har bidratt til mer tilpasset oppholdstid ut fra behov. Pasientene har nå generelt kortere oppholdstid enn for noen år tilbake.

Hilde Wikheim undrer seg over at Helse Sør-Øst kan etterspørre døgnbehandlingsplasser differensiert etter tre, seks eller ni måneder.
– Hvordan skal man kunne gjøre gode faglige vurderinger om oppholdstid i forkant av oppholdet når vi vet at det ofte skjer mye underveis i en behandling? spør hun.

Ble for dyre for Helse Sør-Øst

Det er ikke bare Hilde Wikheim som undrer seg over Helse Sør-Øst (HSØ).
Manifestsenteret, som har spisskompetanse på ROP, har hatt avtale med HSØ innen ROP Psykisk Helsevern siden 2001 og TSB ROP siden 2012.
De ble hardt rammet og overrasket da HSØ i anbudskonkurransen i fjor vektet pris høyere enn kvalitet.  De fikk ikke avtale fordi de ble for kostbare.

Anbudskonkurransen ble delvis avlyst, så den gamle avtalen gjelder nå ut 2026.
– Skulle vi ha møtt HSØs priskrav, hadde vi vært nødt til å levere et annet tilbud enn det vi har bygget opp, og annen behandling enn det vi er gode på, sier institusjonssjef Bjørn-Thomas Lien. – Det hadde vært svært uheldig for denne sårbare pasientgruppen.

Han håper at de regionale helseforetakene tar inn over seg at ROP-pasienter har et komplekst sykdomsbilde.
— Pasientene vi får inn på våre ROP-TSB-plasser, kan ha utfordringer knyttet til spiseforstyrrelser, rus og traumer. De kan være i behov av utredning og avklaring rundt psykose samt andre psykiske lidelser i kombinasjon med en ruslidelse. Dette er krevende tilstander og bør ha spesialisert behandling.

Bør differensiere behovskravene

Lien håper også at anbudskonkurransene både i HSØ og de andre regionale helseforetakene heretter vil differensiere behovskravet mellom døgnbehandling langtid for pasienter med avhengighetsproblematikk,  og døgnbehandling for rus- og  psykiatri-pasientene.

I HSØ var behovskravet likt for behandling av disse gruppene. Det kan slå uheldig ut for kvaliteten. Han er litt misunnelig på de som ligger under Helse Midt-Norge. Der har ROP-plassene 85 prosent beleggskrav fordi disse pasientene er mer ustabile og uforutsigbare enn andre rusavhengige pasienter.

Selv forsøker Manifetsenteret med 100 prosent, som er kravet HSØ stilte i siste anbudskonkurranse. Men det skaper press og stress og innebærer at de må drive med overbelegg i perioder. Manifestsenteret i Røyken tapte i Helse Sør-Østs anbudskonkurranse, men får drive ut neste år fordi deler av anbudet ble avlyst.

Manifestsenteret har bygget kompetanse på denne gruppen over mange år og har har fire forskjellige avdelinger for ROP-pasienter inndelt etter diagnose (se oversikt nederst i saken).

Lien sier det vil være svært uheldig for disse pasientene om de ikke får videreført avtalen med HSØ og dermed må avvikle deler av behandlingstilbudet.

Det ville også være ganske paradoksalt, sett i lys av at Riksrevisjonen i februar i år kom med en rapport som kom med sterk kritikk av hvordan denne gruppen pasienter blir behandlet i Norge.

For korte innleggelser

Riksrevisjonens rapport beskriver mange områder der ROP-pasienter faller igjennom eller får dårligere tilpasset hjelp enn andre. Det handler blant annet om tildeling av egnet bolig, arbeidsrettet oppfølging og andre aktivitetstiltak, Nav og involvering og ivaretakelse av pårørende.Den påpeker også at mange personer med ROP-lidelser ikke oppnår bedring av poliklinisk behandling. Det kan være lettere å oppnå bedring under et institusjonsopphold.

Men det er for lav kapasitet – det er vanskelig å få døgninnleggelser for personer med ROP-lidelser, og innleggelsene varer ofte for kort. ROP-pasienter får ofte ikke døgninnleggelse før de har blitt veldig dårlige, og da er innleggelsene ofte så korte at de fortsatt er i en svært dårlig fase når de kommer ut.

Krever stans i nedbygging

Videre skriver Riksrevisjonen at døgnplassene i psykisk helsevern per voksne innbygger ble redusert med 35 prosent fra 2010 til 2023. Et flertall på Stortinget i 2021 ba regjeringen om umiddelbart å stanse nedbyggingen. Oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene fra 2019 til 2024 inneholdt krav om vekst. Likevel hadde alle regionene en nedgang i antall døgnplasser i perioden fra 2019 til 2023. Den største nedgangen var i Helse Vest og Helse Sør-Øst.

Riksrevisjonen anbefaler blant annet at Helse- og omsorgsdepartementet som en del av styringen av de regionale helseforetakene, påser at:

 

•  pasienter med ROP-lidelser får behandling som er spesialisert og samtidig når det er behov for det
•  pasientenes og pårørendes erfaringer innhentes og brukes i forbedringsarbeidet av tjenestene
• behandlingstilbudet i psykisk helsevern i større grad må innrettes slik at ROP-lidelser avdekkes og behandles
• nedbyggingen av kapasiteten i døgnbehandling i psykisk helsevern stanses

Da Riksrevisjonens rapport ble behandlet før sommeren, vedtok Stortinget nok en gang at ROP må styrkes. Dette er det vanskelig å se at regjeringen har tatt tilstrekkelig inn over seg i forslaget til statsbudsjett for 2026. Rapporten blir riktignok nevnt, men regjeringen mener at vedtaket er oppfylt ved at departementet har bedt helseforetakene styrke innsatsen gjennom et supplerende oppdragsdokument. Noen ekstra midler til denne styrkingen er ikke avsatt.