ROP-pasienter får ulik hjelp i ulike sektorer
Siv Kjelsås Kvinge har vært behandler i åtte år ved Manifestsenteret i Røyken. Pasientene våre har blitt møtt veldig ulikt, avhengig av om de har fått hjelp på helseområdet TSB eller i psykisk helsevern for voksne (PHV). ROP-pasienter havner mer eller mindre tilfeldig i ulike deler av hjelpeapparatet. Der kan de bli møtt forskjellig, få ulike rettigheter og ulik spesialisthjelp.
Vår lege Siv K. Kvinge er blitt intervjuet av Nasjonal kompetansetjeneste TSB i forbindelse med at ROP-pasienter må få integrert behandling, uansett hvor i hjelpeapparatet de befinner seg. Kvinge og kollegene hennes har forsøkt seg på en grov opplisting av hvordan ROP-pasientene møtes i ulike søyler innen helsetjenestene. Hun er spesialist i både psykiatri og rus- og avhengighetsmedisin. Manifestsenteret er en av få institusjoner i Norge som tilbyr integrert døgnbehandling personer med ROP- lidelser.
De som har fått hjelp med utgangspunkt i TSB eller russektoren
- Mottar oftere sosialhjelp, ikke sykepenger
- Ikke medisiner på blå resept
- Er dårligere utredet for psykisk lidelse
- Har et mindre støtteapparat
- Har sjelden gjennomført poliklinisk behandling
- Blir regnet som tilregnelig innen rettsvesenet (Rus er selvpåført)
- Har mye erfaring med politi og kriminalomsorg
De som har fått hjelp med utgangspunkt i PHV
- Får oftere rett til sykepenger og trygdeordninger
- Har en diagnose
- Regnes som utilregnelige av rettsapparatet
- Har sjelden mottatt intervensjoner mot rusproblemet
– Pasientene møtes av ulike ansatte, med ulik bakgrunn, ulikt syn på hva problemet er og hva hensikten med hjelpen skal være. Hjelpen får ulike følger: For eksempel får de som har en psykiatrisk diagnose lettere hjelp med å skaffe og beholde bolig.
Uklart ROP-begrep
– Hvordan oppstår en slik forskjellsbehandling av samme pasientgruppe?
– Her spiller samfunnsmessige og faglige forhold sammen, men én av grunnene er at ROP-begrepet er uklart definert, sier psykiateren med henvisning til retningslinjen for ROP-behandling (se faktaspalte).
– Retningslinjen beskriver ingen klare skillelinjer mellom ROP-pasienter og andre TSB- eller psykisk helsevernpasienter. De fleste som har viklet seg inn i et rusproblem vil få psykiske plager som angst eller depresjon som ledd i dette. ROP-begrepet bør være forbeholdt de som ikke blir bra av den ene lidelsen fordi de blir bedre av den andre, og har høy grad av avhengighet og psykisk lidelse.
Integrerer behandling
Alle pasienter som får rett til behandling ved Manifestsenteret har alvorlig ruslidelse og alvorlig psykisk lidelse, og Manifestsenteret forplikter seg til at behandlingen skal være integrert, det vil i korthet si ved at rusbehandling og psykisk helsetjeneste kombineres.
– Helse Sør-Øst RHF stiller høye kvalitetskrav til at behandlingen skal være spesifikt rettet mot ulike målgrupper, for eksempel personer med spiseforstyrrelser og psykoser kombinert med ruslidelser, sier behandleren. – Hos noen der rusproblemene dominerer kommer ofte psykisk helseproblemene opp i dagen når rusen er borte, eller omvendt. Dette er mulig å se fordi vi kan observere pasienten over tid. Når de har vært her en stund, ser vi for eksempel at mange som lenge har seilt under flagget rusutløst psykose i PHV har en primær psykose som vi kan starte behandlingen av.
Har slitt lenge
Kjelsås Kvinges erfaring er at pasienten ofte har slitt lenge med psykoseproblematikk før de får behandling:
– Jeg skulle ønske de var sett med psykosebriller før: At det blir stilt spørsmål når pasienter legges inn gang på gang med cannabis- eller amfetaminutløst psykose. Hvorfor er de så sårbare for psykose? Skyldes det bare rusen? Å bli diagnostisert med primær psykose gir mulighet for behandling og for eksempel rett til bemannet bolig!
– Ha mer åpne øyne, oppfordrer dobbeltspesialisten: – At pasienten ruser seg beskytter ham ikke for spiseforstyrrelser eller psykose!